Skal du si at du brukte KI? Fem spørsmål før du bestemmer deg

Som du kanskje har sett pusler jeg med litt spillutvikling på hobbybasis. Teamet (hvis man kan kalle dem det) er åtte KI-agenter og meg. Jeg bestemmer hva vi skal oppnå, hva som er gøy, kommer med innspill på justering og så gjør de resten. Ofte får de til det jeg vil, andre ganger ikke helt. Sånn er livet.

På ett eller annet tidspunkt er spillet kanskje bra nok til å selges. Da må jeg stille meg spørsmål: Hvor og når skal jeg si at jeg brukte KI som verktøy? Og hvor mye skal stå? Hvor mye av jobben var “min”? Hva har det å si for brukeren/spilleren?

Dette innlegget handler om hvordan jeg kanskje skal ta det valget. Jeg har funnet fem knagger; spørsmål som kan hjelpe meg. Kanskje kan de hjelpe deg også?

Hvorfor nå

25. september publiserte Nielsen Norman Group en artikkel om når man bør si fra om KI.

Taylor Dykes samler forskningen til fem spørsmål med forkortelsen: PACED. Policy, Audience, Context, Expectations og Degree.

Et av funnene har fått navnet «the disclosure paradox». Folk sier de vil vite om KI var med… og så blir de skuffa av innholdet når de får vite det. Som når magikeren avslører tryllekunst-trikset, gjør det at magien forsvinner litt.

Høres det kjent ut? For meg gjør det det.

Jeg vil gjerne vite når andre bruker KI. Jeg er også litt usikker på når jeg selv skal (og bør) avsløre tryllekunsten. En av studiene de gjorde nevnte akkurat det: folk vil heller bli fortalt om andres KI-bruk enn å opplyse om sin egen. Det gir jo mening.

Lurer på hvordan det er her i Norge med vår kultur rundt stolthet og janteloven, men det får kanskje bli en egen artikkel.

De fem spørsmålene

1. Er det pålagt? (Policy)

Aller først. Sjekk om plattformen, arbeidsgiveren, og lover og regler krever det.

Spillplattformen Steam skrev om reglene sine i januar. De sier at KI-generert innhold som spillerne møter, både i spillet og på butikksiden, skal opplyses om.

For meg betyr det at tekst en agent har skrevet, havner i opplysningen. Hvordan agentene mine har jobbet med koden bak kulissene, gjør ikke det.

2. Hvor viktig er det for leseren å vite det? (Audience)

Folk som liker teknologi er ofte mindre kritiske til ny teknologi og KI-bruk. En samlet analyse av tolv eksperimenter fant at tillitsfallet var mindre blant folk med positive holdninger til teknologi. Folk som er stolte av egen skriving, derimot var strengere.

Personlig har jeg lest utallige kritikktråder på Reddit der folk disser spill som har brukt generativ AI dårlig. Også syltetøy-emballasjen til Stabburat og Lerum har fått mye oppmerksomhet i det siste. En tråd på reddit er full av detektiver som forsøker å løse mysteriet om Lerum sine etiketter ble laget med KI. Her har Lerum sett seg nødt til å lage en side der de forteller om etikettene. Ta en titt her: https://www.lerum.no/aktuelt/historia-bak-etikettane-til-lerum-topping. Så er spørsmålet hvor mye av prosessen som var manuell, og hvor mye som var automatisk, og hvem som bryr seg om nyansene.

3. Hvor mye har det å si at mennesker bidrar? (Context)

Jo mer av verdien som ligger i at et menneske laget det, jo mer betyr det å si i fra om det. Et bursdagskort er noe annet enn en timepåminnelse.

Når det gjelder dette innlegget, og flere av tekstene jeg skriver, så baserer de seg på utkast og disposisjon som er lagd av KI. Men som regel må jeg skrive om på hele greia fordi den ikke er god nok (enda).

Den er også RÆVA på norsk, så jeg bruker mye tid på å rette. Den er bedre på engelsk, så der er jeg ikke like nøysommelig.

4. Forventer leseren å få vite det? (Expectations)

Neste i rekka: Ville leseren følt seg lurt hvis hen fant det ut etterpå? Hvis svaret er ja, si i fra først som sist.

I spill er normen i ferd med å bli ganske tydelig. Plattformen spør meg, og spillerne ser merket på butikksiden. “KI”. I et LinkedIn-innlegg er normen mye mer uklar. Hvor mye i feeden din er slop Presentasjonen til kollegaen din som plutselig ble klar over lunsjen? Eposten fra en bekjent?

5. Hvor mye gjorde KI? (Degree)

Å rette avsnitt og å skrive hele teksten fra bunnen er to forskjellige ting. I én studie falt vurderingene av innholdet i tråd med hvor mye de fikk vite var KI. Jo større del, jo sterkere grunn til å si fra. Og jo viktigere å si det presist. Halvparten KI? Hele? Et par setninger?

Har du brukt KI, kan du dele det på flere måter. For eksempel: «Illustrasjonene er laget med KI.» «Teksten er språkvasket med KI.» «KI skrev første utkast, jeg skrev det om.».

Det jeg tar med meg

Du mister litt tillit av å si ifra. Du mister enda mer ved å bli avslørt.

Så hvis det kan komme ut at du har brukt KI, er det kanskje best at det kommer fra deg. Kontroller narrativet og vær åpen om det. Så slipper du å få kula i fleisen når han kjipe kollegaen spør hvor mye du brukte KI på rapporten på neste fellesmøte.

Et forbehold

Forskningen her er… blandet. En gjennomgang av 47 studier om nyheter fant ingen konsistent reaksjon på KI.

Mange av studiene er gjort i lab eller på nett, med tekst, bilder og nyheter.

Få handler om spill eller designarbeid. I én studie med pengespill oppdaget de ikke mistillit, eller mistenksomhet i det hele tatt.

Det jeg håper er at de fem spørsmålene hjelper deg å finne ut hvordan du skal ta valgene dine. Og hvordan jeg tar mine også.

Prøv sjæl

• Ta noe du har laget denne uka.
• Still de fem spørsmålene. Bruk to minutter.
• Skriv én setning om hva KI gjorde. Så konkret som mulig. «Første utkast er skrevet med KI» sier mer enn «laget med hjelp av KI».
• Nøler du? Tenk på hvem som ellers kommer til å avsløre deg (og hvordan takler du det? med glans, eller nervesammenbrudd?)

Vil du vite mer om hvordan agent-teamet mitt jobber, står det i Å lage et spill med et team av KI-agenter. Hvor KI hjelper i designarbeid, og hvor den ikke gjør det, har Tentativ skrevet om i en egen artikkel.

Å si fra er også et designvalg. Like greit å ta det selv.